LANG REKKE: Han mener kommunen forsøker å trenere saken for å slippe å ta ansvar for broa.
Gislefoss har særlig undret seg over det han mener er at kommunen bevisst unnlater å svare på henvendelser om saken for å slippe å gjøre noe med den. Kommunen mener på sin side at den har svart Gislefoss på henvendelsene og bedt om dokumentasjon på at gangbroa er kommunens ansvar.
– Jeg skulle ønske kommunen ville ta kontakt med advokatfirmaet sitt. Tofte er dyktige. De kan hjelpe kommunen med ordinær klagebehandling, sier Gislefoss oppgitt.
Lyngdal kommune mener Gislefoss har liten grunn til å klage over behandlingen av saken.
Grunneiere
Kristen Gislefoss fra Kristiansand er grunneier ved Gislefossen. I en årrekke har han og andre grunneiere jobbet for å få først Audnedal kommune og deretter Lyngdal kommune til å erkjenne at de har ansvar for gangbroa som ble anlagt etter at det ble sprengt ut en kanal på vestsiden av fosseløpet på 1980-tallet.
For at fastboende og turister/sportsfiskere skulle kunne krysse flomløpet til Audna også etter kanalbyggeriet, bekostet det offentlige en gangbro. Etter som årene gikk uten at broa ble vedlikeholdt, valgte kommunen å stenge broa uten å informere grunneierne i 2018, hevder Gislefoss.
Kommunen på sin side hevder at broa ble stengt etter at Gislefoss anmodet kommunen om å stenge den.
– Kommunen var behjelpelig med det praktiske etter avtale med Gislefoss, skriver Terje Ågedal i Lyngdal kommune i en epost til Lyngdals Avis.
Les også: Vurderer ny bro over Gislefossen
Grunneierne har reagert på dette. Broa ga dem adgang til de beste fiskeplassene i fossen. Etter stengningen har kommunen derfor fått flere spørsmål rundt ansvarsforholdene. Uten å svare.
Behandling
I høst befarte Høyre-representantene Jan Kristensen og Roger Abusland stedet. I november i år kom saken så opp i utvalget for miljø, plan og teknisk (UMTP) i Lyngdal.
Les også: Roger Abusland: Reagerer på tidsbruken og skjønner innvendingen
Utvalget fattet følgende vedtak 23. november: «Lyngdal kommune kan ikke overta drift og vedlikehold av gangbroa over flomløpet ved Gislefoss uten at det foreligger dokumentasjon på at broa skal bygges og overtas av kommunen.»
Gislefoss klaget over dette vedtaket (se under).
Til nyttår svarte Lyngdal kommune bare at det vil komme et svar.
Prøver seg
Gislefoss er ikke overrasket.
– På meg virker det som om kommunen forsøker å løse problemet ved å la være å svare. Dessverre er nok det noe som også skjer i andre kommuner, sier han.
Han kommer med følgende tilleggskommentarer i en epost til Lyngdals Avis:
«Jeg varslet kommunen i 2018 om at gangbroa trengte vedlikehold, og opplyste at kommunen som garantist for senkningsprosjektet kunne ble erstatningsansvarlig. Kommunen (...) tok kontakt med oss i forkant av stengingen. Vi fikk 2 valg av han, enten at kommunen rev broa, eller at kommunen stengte den. Vi ønsket ikke at broa ble revet. Derfor stengte kommunen broa. Alternativet var rivning/fjerning. Kommunen fattet heller ikke vedtak om stenging slik forvaltningsloven krever når kommunen utøver sin myndighetsutøvelse mot privatpersoner. Vi ble heller ikke forhåndsvarslet slik loven krever. Vi er derfor blitt avskåret av å få prøvd lovligheten av stengingen av gangbroa ved ankebehandling: På meg kan det se ut som at kommunen ikke ønsker en overprøving av lovligheten av stengingen.
Etter at saken om gangbroa ble behandlet politisk fikk vi melding om at vi kunne påklage vedtaket. Vi brukte tid og påklaget vedtaket. Etter at kommunen hadde mottatt klagene fra oss, fikk vi tilbakemelding om at det som stod i vedtaket om klagerett var feil, og at kommunens vedtak ikke kunne påklages. Jeg påpekte overfor kommunen at dersom kommunen ikke vil behandle våre klager, så må kommunen fatte vedtak om å avvise klagene, noe som igjen kan påklages. Like før nyttår fikk jeg beskjed fra kommunen om at jeg ville få tilbakemelding på min henvendelse over nyttår. Jeg venter spent, men sett i lys av tidligere behandling er jeg redd for at dette er et ledd i kommunens uthalingstaktikk. Saken startet i 2017 i kommunen, og vi har tross iherdige forsøk, ikke fått vurdert lovligheten av kommunens vedtak av overordna myndighet.»
Kommunen svarer
Terje Ågedal i Lyngdal kommune avviser at kommunen lar være å svare.
– Gislefoss har fått svar hele veien, sier han til Lyngdals Avis.
I en epost svarer han på spørsmålene om klageadgang:
– Vedtaket i utvalget ble gjort 23. november 2021. Den 2. desember går det ut et formelt brev til grunneierne i området om vedtaket og at det kan påklages innen tre uker. Den 6. desember klaget Gislefoss på vedtaket. Kommunen har i ettertid sett at det er gjort en feil da vedtaket ble sendt ut som enkeltvedtak med klageadgang. Den 8. desember sendte derfor kommunen nytt brev til grunneierne og opplyste om dette. Samme dag klaget Gislefoss på at ikke han kan påklage saken. Den 17. desember ba han om å få oppgitt når klagen på avvisningen av klagen skal behandles. Vi svarte lillejulaften at dette vil bli behandlet over nyttår.
Når det gjelder ansvaret for gangbroa, skriver Ågedal at kommunen er klar til å ta ansvaret hvis det kan påvises at det er kommunens ansvar.
«Fra kommunen sin side er vi av en annen oppfatning. Lyngdal kommune kan ikke ta på seg ansvar for så store kostnader som det her er snakk om uten at det foreligger dokumenter som sier at det er kommunens ansvar. Vi har også vært i kontakt med NVE som heller ikke kan finne dokumentasjon på at dette er kommunens ansvar».
– Vi har vært tydelige på at dersom Gislefoss kan legge fram dokumentasjon på at broa er kommunens ansvar, vil vi følge opp ansvaret, sier Ågedal.