Leder: Spørrelystne lokalpolitikere

DEL

Interpellasjon – ordet kan oppfattes som vanskelig og uforståelig. Det kommer som så mange andre fremmedord fra latin. Interpellare betyr å avbryte ved å snakke. Og det er nettopp det ordet betyr, selv om utgangspunktet som regel er skriftlig her i Norge. Det betyr altså et spørsmål som åpner for debatt. Interpellasjoner regnes som en viktig del av folkevalgtes kontroll av makta.

I Lyngdal kommunestyre er vanlig praksis at en spørrelysten lokalpolitiker stiller spørsmål skriftlig til ordføreren. Ordføreren svarer på en eller flere interpellasjoner på slutten av nesten hvert eneste kommunestyremøte. Når ordfører Jan Kristensen har svart, gir han ordet fritt. Ofte resulterer en interpellasjon i kommunestyret i et heftig ordskifte. Det vil neppe overraske om flere av kveldens interpellasjoner vil ende med heftig debatt. I kveldens kommunestyremøte spørres det nemlig både om utenrikspolitikk og det stilles spørsmål som kan oppfattes som kritikk av medrepresentanter. Andre av kveldens spørsmål gjelder mer praktiske ting. Det er også vanlig at interpellasjoner brukes for å ordne opp i problemer som kan synes små for mange, men som betyr mye for enkelte. I kveld dreier det seg om hvem som skal merke opp parkeringsplasser for funksjonshemmede. En filleting, kanskje, men når ingen tar ansvaret blir det et problem. Det er Johan Ekeland (Ap) som tar opp dette spørsmålet.

I kveld mer enn antydes det dessuten at politikerne sov i timen da budsjettet ble vedtatt. Marius Thoresen (Rødt) må nok regne med å få svar så hatten passer. Men interpellasjonen hans kan komme til å reise en debatt om saksmengden i kommunestyret, også. Steinar Bjørnstøl (V) må nok regne med å få beskjed om at Lyngdal ikke kan drive utenrikspolitikk. Men kanskje vil interpellasjonen hans om Moria-leiren i Hellas bidra til større oppmerksomhet om det som skjer ved Europas grenser.

Artikkeltags