Meninger: «Budsjettet er politikkens mor»

SPØRSMÅL: steinar Fuglestveit mener det bør stilles en rekke spørsmål rundt budsjettkuttene i nye Lyngdal.

SPØRSMÅL: steinar Fuglestveit mener det bør stilles en rekke spørsmål rundt budsjettkuttene i nye Lyngdal. Foto:

DEL

Sitatet over tilhører Jonas G. Støre, men det gjelder vel også i Lyngdal kommune?

Når det i et trangt kommunebudsjett skal spares 2,15 prosent i alle etater uten at kommunedirektøren på forhånd har utarbeidet et rimelig detaljert budsjett for etatene, minner det litt om gambling og ansvarsfraskrivelse.

For et samlet driftsbudsjett på 700 millioner kroner betyr dette 15 millioner, og for grunnskolene alene snakker vi om 3,2 millioner kroner.

Uten å ha kunnskap om hva konsekvensene kan bli, godtok så kommunestyret kommunedirektørens framlagte forslag i en presset stund og tok ansvaret på sine skuldre. Et godt råd er alltid å få lese kontrakten før en signerer huskjøpet.

Nå sitter rektorene med deres vedtatte rammebudsjetter. Bemanningsnormen må overholdes En eventuell nedskjæring i lønn vil i så fall berøre de elevene som lett kan falle utenfor. Kanskje blir det som å gå tilbake til kirka i gammel tid. Det var ikke alle som hadde råd til salmebøker og det var viktig å kle seg godt vinterstid.

En stor kommune betyr å bli forutsigbar og robust!

«Det er vel ingen hemmelighet at jeg anbefaler sammenslåingen. Vi kan tape mye på å bli stående alene. Benytt muligheten til å stemme i februar.»

Dette var K.O. Hæåk sin sluttappell til audnedølene på folkemøtet i januar 2016, på Konsmo, der ordførere fra Hægebostad og Lyngdal også deltok.

Det ble den gang lagt stor vekt på de økonomiske gevinstene som lå i en sammenslåing. Statlig tilskuddsordning og sparte utgifter til kun en administrasjon (stab/støtte) ville gi årlig stor gevinst. Audnedal med to sentra, Konsmo og Byremo, var 24 prosent dyrere å drive enn en gjennomsnittskommune.

I intensjonsavtalen for de tre kommunene kunne en lese:

«Regjeringen vil legge fram nytt forslag til finansiering av kommunene med virkning fra 01.01.2017.

Kommunene mottar i dagens opplegg bl.a. følgende tilskudd som vil bli vurdert:

Småkommunetilskudd. 5,6 mill. Basistilskudd 12,8 mill.

Dersom kommunene slår seg frivillig sammen før 30.06.2016, vil den nye kommunen sikres å beholde 2 småkommune- og 2 basistilskudd ekstra i 15 år etter sammenslåing. ( Dette utgjør totalt ca 620 mill.)»

Daværende kommunalleder Kristine Valborgland forsterket økonomisituasjonen ytterligere. I Lindesnes Avis av 20.01..2016 kunne en lese:

«Audnedal kan tape 8,5 mill årlig på å bli stående alene.

Vi kan miste småkommunetilskuddet på å bli stående alene.

Småkommunetilskuddet utgjør i dag 5,5 mill, mens basistilskuddet utgjør 13,2 mill for Audnedal. Dette er penger som kan forsvinne eller bli kraftig redusert dersom Audnedal blir stående alene.

Skulle vi sette opp eiendomsskatten til sju promille som er det meste vi kan ta, vil vi årlig få inn 5 mill. Dette viser hvor store penger det er snakk om, og det ber jeg dere ta med i beregningen.»

I Lister Avis av 05.12.16 sto det:

«Får beholde tilskudd

Det er et av punktene Regjeringen sammen med Venstre er enige om at alle kommuner som er blitt enige om sammenslåing i forbindelse med kommunereformen, skal frem mot 2020, når de nye kommunene er på plass få beholde inntektene fra både basistilskuddet og det tidligere småkommunetilskuddet i 2017.

Lyngdal + Audnedal = sant

Etter at ordførerne Jan Kristensen i Lyngdal og Reidun Bakken i Audnedal ble enige om at de to kommunene skal slås sammen, får de to kommunene beholde de statlige overføringene i overgangsfasen frem til 2020.»

Når kommunen nå i budsjett 2020 og økonomiplan fikk et «uventet» årlig tap i overføring fra Staten på cirka 8-9 millioner kroner synes det derfor å være rart at kommunedirektøren ikke visste dette. Lovnaden om å beholde småkommunenes tillegg gikk ikke lenger enn til 2020. Etter denne datoen ble Lyngdal å betrakte som en robust storkommune der disse overføringene ikke er berettiget lenger.

Var dette kun bruk av tall om store penger fra administrasjonen i Audnedal for å få et politisk knepent flertall for å nå sitt mål?

Økonomisk makt og minst mulig informasjon og taushet gir som kjent stor makt, men skaper liten tillit.

I tittelen rådmann ligger det vel en forventning om å få råd som er grundig objektivt forankret og som skal være til hjelp for politikerne i å ta riktige beslutninger.

Det er å håpe at en tittelendring til kommunedirektør ikke bare betyr lønnsendring.

Steinar Fuglestveit

Artikkeltags