Torsdag setter Norges Bank opp styringsrenten, og da følger boliglånsrentene etter. Og de er avhengige av hvor du bor i landet.
Renteradar, et selskap som følger rentemarkedet svært tett, har sjekket faktiske boliglånsrenter for 11.000 brukere i perioden 20. august og frem til i dag. Det er etter den seneste renteøkningen fra bankene i august.
De laveste rentene, ut fra den gamle fylkesinndelingen, har utlånskundene i Oslo med en gjennomsnittlig effektiv rente på 2,74 prosent. Akershus og Rogaland følger nærmest med drøyt 2,8 prosent
Bor du derimot i mer «perifere» Sogn og Fjordane, må du ut med 2,96 prosent. Ved å dra markøren over kartet under finner du gjennomsnittsrenten i ditt fylke. Blå farge antyder lav rente, rød det motsatte. Her kan du sjekke rentekartet:
Les også: Dramatisk økning i forespørsler fra boliglånskunder
Langt lavere
– Det er nesten én renteheving som skiller mellom Oslo og Sogn Fjordane, som ligger i hver sin ende av skalaen. Vi ser at boliglånskunder i byene får langt lavere rente enn de som bor i bygdene, sier Sindre Noss i Renteradar til Nettavisen.
I fylkesoversikten etter den gamle inndelingen er det fylkene med større byer som kommer best ut. Men Noss sier det kanskje er litt overraskende at Troms (2,85 prosent) scorer såpass bra.
– Nabofylkene ligger en del høyere. Det kan skyldes at en relativt stor andel bor i Tromsø og omegn og har gode betingelser. I fylker som Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Hedmark og Aust-Agder finner du få store byer.
– Her er også rentene høyest, og små lokalbanker med høye boliglånsrenter står ofte sterkt, sier Noss.
Les også: Luksusfellen-profilen: – Ikke vent på at krisen kommer
Større usikkerhet
– De som bor i distriktene, har de grunn til å være misfornøyde?
– Renteradar ser at det er vanskeligere for mange i distriktene å flytte boliglånet til eksempelvis digitalbankene med best tilbud. Det er større usikkerhet knyttet til markedsverdien av boligen.
– Enkelte kunder i distriktene kan kanskje oppleve det som urettferdig at de ikke får lån i noen banker selv om de har en ryddig økonomi. I distriktene står også de lokale sparebankene sterkt, og de opererer med høyere renter på boliglån enn resten av bankmarkedet, svarer Noss.
– Sterk konkurranse
Nordea Norge er en landsdekkende bank og den nest største på personmarkedet. Konfrontert med forskjellene og om dette gjelder i Nordea:, svarer pressesjef Cathrine Graff:
– Vi ser at snittrentene er lavere i storbyene på grunn av sterk konkurranse, men det er blitt mindre forskjeller i løpet av årene. Vurderingen av rente gis først og fremst på grunnlag av en individuell vurdering av betjeningsevne og sikkerhet, og tar ikke hensyn til geografi.
Men Graff sier at på generell basis prises større lån og lån med lav belåningsgrad lavere enn små lån med høy belåningsgrad. Førstnevnte er noe vanligere i storbyer, ettersom det der er høyere boligpriser som også stiger raskere.
Belåningsgraden og størrelse på lånet kan da slå ut på hvilken rente du må ut med. Men ifølge Noss sier at data fra Renteradar viser at belåningsgraden ikke forklarer renteforskjellene.
Gode tilbud
Men ifølge Noss viser data fra Renteradar at belåningsgraden ikke forklarer renteforskjellene.
– Men de med lav belåningsgrad kan ofte spare mest, fordi de kan få gode tilbud hos andre banker. Størrelsen på lånet forklarer en del av renteforskjellen mellom fylkene. De med store lån får i snitt bedre rente enn de med små lån, sier han.
For eksempel viser Renteradars database at et gjennomsnittlig boliglån i Oslo er på 3.7 millioner, mens det er på 2.4 millioner i Innlandet (Hedmark/Oppland).
Renteradar har tidligere gjort et poeng av at eldre låntakere må betale høyere renter enn yngre, uavhengig av geografi. Det gjelder fortsatt.
– De under 35 år har ca. 0,2 prosentpoeng lavere rente i snitt enn de over 50 år. Denne forskjellen har holdt seg ganske konstant over tid, sier Noss.
Bankene har seks ukers varslingsfrist når de øker rentene. Den seneste økningen i august får ikke eksisterende kunder før i månedsskiftet september/oktober. Noss sier at gjennomsnittlig effektiv rente etter at bankene hevet renten sist gang nå ligger på 2,9 prosent. Lånene med best rente ligger rett over 2,5 prosent.
Les også: Smellen for husholdningene: – For mange blir dette veldig krevende
–Fire av fem kan få bedre rente
– Hvem bør i utgangspunktet prute på renten i dag?
– Alle som kan få bedre relevante tilbud i markedet. Det gjelder fire av fem boliglånskunder. Vi ser også at brukere med rente under gjennomsnittet ofte kan spare mye på å bruke vår prutefunksjon. Dette er kanskje brukere med store lån og/eller lav belåningsgrad som kan få gode tilbud andre steder.
Enkelte har også medlemskap i et fagforbund som gir dem bedre tilbud og dermed gode forhandlingskort på hånda.
– Men har du boliglånsrente på over 3 prosent nå, bør du i hvert fall prate med banken din, sier Noss.
Norges Bank kommer altså til å heve styringsrenten ytterligere, spådommen er med nye 0,5 prosentpoeng. Bankene kommer til å følge raskt på.
Les også: Gigantisk rentehopp i Sverige
Økt like mye
– Tror du bankene hever renten med det Norges Bank setter opp styringsrenten med?
– Ja, ved de to seneste rentehevingene har bankene for de fleste kundene økt boliglånsrentene tilsvarende renteøkningen til Norges Bank. Ved de to første rentehevingene så vi tendenser til at noen banker holdt litt igjen for enkelte grupper, svarer Noss.
Han sier at førstehjemslån er et produkt hvor de ser stor konkurranse blant bankene. Her har noen banker ikke hevet rentene like mye som boliglån mot ordinære kunder.